Mange snakker om 2012. Maya kalenderen osv… Er denne slutten på jorden slik vi mennesker kjenner den i dag?

Er menneskeheten rede for forandringene som ligger i vente? Det finnens en rekke synspunkter på 2012 og her er hva som kom igjennom under en meditasjon til meg.

De fleste av oss kjenner i større og mindre grad til lvår ukjente hverdag. Mange har fulgt med på Åndenes hus, lest Margit Sandemos bøker, dermed fått et aldri så lite innblikk i hva dette er.

Det finnes en dimensjon de fleste av oss er forskånet fra å se. I filmen Constantine, ser vi så vidt et lite glimt av dette. Denne dimensjonen eller virkelighet lever mange barn. Barn med ADHD og Asbergers.

Svært ofte blir barns fantasi avfeid med ”du vokser det nok av deg skal du se”. Hos noen gjør det ikke det. Foreldrene oppsøker leger, psykologer og hva det nå enn måtte være, uten å bli møtt med forståelse. En lang kamp begynner.

Forståelsen av dens ”paranormale” betydning mangler. Disse barna opplever den dimensjon som finnes parallelt med vår hverdag.

Vi liker å tro at det vi ser er hva som er virkelig. Vi har ingen referanser som tilsier at vi kan forstå de barna i begge disse verdener.

Blendet av fortiden og illusjonen om fremtiden.

Kjærligheten, det evig tilbakevendende spørsmålet, hva er eller innebærer kjærlighet?

Vi har alle blitt fortalt eventyr hvor prinsen og prinsessen får hverandre og lever lykkelig i alle sine dager. I voksen alder blir vi presentert ovenfor noe helt annet. Livet blir en realitet, hvor den ”tøffe” hverdag synes å kvele den kjærlighetsgnisten vi har.

Noen blir gående lengtende etter den uoppnåelige kjærligheten slik vi kjenner den fra Romeo og Julie, andre ser ”realismen” i øynene og slår seg dermed til ro med det.

Hva er rett? Det evig tilbakevendende spørsmålet!

En kan si mitt liv er viet til to store livs spørsmål. Vår utvikling, inkarnasjonens syklus, hva og hvorfor er vi her? Samt spørsmålet om kjærligheten.

Nå skal jeg dele en opplevelse med dere som jeg hadde nylig...