| |
Det er ikke lett å være klok i sine valg når de står ovenfor kjærlighet og følelser. Følelser går over, de lar seg styre, vi lærer å håndtere følelsene etterhvert - vi liket å tro det. Så hvorfor finnes det da så mange ulykkelige sjeler der ute med sin tapte kjærlighet?
Mennesker som ikke lenger tørr å ta et valg, valg for fremtiden, menneskene gjør at de kan for å glemme fortiden i en rus. Fortiden - vår historie kan vi ikke flykte fra, vi kan lære oss å akseptere den, finne fred med oss selv.
En fungerende hverdag er bedre enn en fest. Festen tar slutt og livet vil aldri være en fest. Når vi håndterer hverdagen skapes trygghet, vilje og en kan nyte hverdagens små gleder Vi bør ikke løpe etter de store tingene men omfavne de små gledene.
Jeg ser mennesker rundt meg og snakker med så mange ulykkelige sjeler, nesten fortapte sjeler, de som har gitt alt en gang for å finne ut at de har litt lurt.
Vi mennesker lurer i så fall hveandre hele tiden.
Vi går inn i forhold med håp og forventnigner. Vi stiller krav til den vi er blitt glad i, burde vi ikke heller begynne å stille krav til oss selv, i stedet for å måle hvor mye den andre vil gi bør vi bytte det ut med glede over å motta. Burde vi ikke heller være glad for å gi og motta. Mange tørr ikke ta i mot fordi de er redd for hvilke krav som følger med å motta. Når kjærlighet gir er den utadvendt i sin handling, som gledes over å bli gitt, hvorfor skal vi frykte den?
Da bør vi kansje være ærlig å se hva vi selv er i stand til å gi. Vi mennesker er svært lite vilig til å se mennesker for hvem og hva de er. Vi dømmer andre på bakgrunn av våre egne forventninger. Er vi da rettferdig? Lar vi da andre være seg selv? Når vi skal gi noe til noe skal det være med et oppriktig hjerte ike fordi vi skal innfri en forventing! Vi bærer alle i oss en drøm om å bli sett, møtt og elsket, men jeg tror vi må starte i oss selv.Hva kan vi gi av vårt rene hjerte uten forventnig eller krav om gjengjeldelse. Jeg drømte en gang
om å få se deg igjen. Møte dit blikk se ditt smil oppleve din varme
Jeg traff deg, men fikk deg aldri... |
|
