| |
Ja mange ville nok kalle meg åndelig. Jeg liker å tro det selv, jeg tror på en kraft utenfor meg selv. Jeg tror det er en mening i alt som skjer. Jeg tror vi skal finne ut av livets mange utfordringer eller problemer som vi kaller det. Noen mennesker er som en magnet (det kan føles slik for de som opplever det). Problemene synes bare å tårne seg opp. Samvittigheten gnager i forhold til hva vi har gjort og hva vi ikke gjorde og der glemmer vi to viktige ting, - vi glemmer at vi faktisk gjør noe, så lenge vi lever så gjør vi noe, når vi tenker så gjør vi noe, når vi drømmer så gjør vi også noe. Drømmer gir gnisten til en handling, altså en positiv energi som kan slå spire ut i livet.
Jeg tror på å anerkjenne seg selv for den en er selv på godt og ondt. VI har alle en rekke gode egenskaper og egenskaper vi ikke er fult så glad for, men det er den vi er og det i seg selv et noe sterkt.
For 2 år siden måtte jeg virkelig ta stilling til hvem jeg er. Alt jeg hadde trodd og viste om meg selv viste seg å ikke være slik. Jeg satt igjen med et stort spørsmål, men hvem er jeg da? Jo, jeg er summen av mine verdier. Mine utfordringer. Jeg er. Ja, jeg er mange ting, jeg vet jeg ikke har den rollen som mor som jeg skulle ønske, men noen ganger må en gjøre kloke valg som det heter. De får en bedre tilrettelagt skolehverdag ved at jeg handlet med tanke på deres behov fremfor mitt behov. Ja, jeg føler som mor at jeg svikter fordi jeg ikke er der med dem hver dag, Men, når jeg hever meg over mine følelser og lytter til min fornuft så vet jeg at min kjærlighet til dem vil gjøre dem godt, det gir meg en god følelse ergo må det ikke være noe negativt. Jeg får mulighet til å bygge meg opp et liv og et overskudd til å faktisk bli en bedre mor.
Kunsten er å erkjenne sine begrensninger, se de som en styrke og ikke noe negativt.
Ja det føles naturstridig, jeg er da mor. Ja jeg er såpass mor at jeg gjør alt for mine barn og at de skal ha det best mulig, selv når det i blant er å måtte innrømme at….Ja det er mange at. Men så tenker jeg. Jeg er da menneske. Livet er noe vi skal lære å leve. Vi gjør feil, vi gjør positive ting. Vi skal ikke sette oss ned å dømme oss selv eller andre, men kanskje forsøke å se at alle gjør så godt de kan. Alle handler ut fra den forståelsen de har til en hver tid og vi blir klokere og bedre til å håndtere livet og de utfordringer livet byr på. Når jeg sier at alt har en mening så mener jeg at ting som skjer i livet enten det er positivt eller negativt så gir det oss noe. Jeg tenker på alt negative ting har lært meg, jeg ville ikke i dag vært det foruten fordi jeg lærte noe, det noe jeg kan ta med meg i skrinet med erfaringer. Noen leksjoner i livet må vi ta om og om igjen, men hvor mye tid brukte vi på å øve inn gangetabellen når vi gikk på skolen? Til slutt lærte vi den, slik er det med livet også, så når vi først forstår hvorfor ting skjer så kan vi begynne med å gjenkjenne mønstret og dermed har vi en løsning. Løsningen kommer gjennom de erfaringer vi gjør oss, det er vår kunnskapspark eller kanskje jeg burde si skattekiste. Den åndelige verden hvor jeg mer eller mindre har tilbrakt hele mitt liv er nettopp for å forstå hvorfor ting skjer slik de gjør. Jeg har på en måte sittet utenfor å manglet et fellesskap der jeg kunnet snakke om mine mange livsspørsmål, det har gitt meg mange ledetråder og etter hvert mange svar, de svarene og spørsmålene ja også tankene som har dukket opp gjennom denne reisen har jeg delt med dere gjennom mange år. Nå vil jeg dele dette som er personlig fra meg til dere. Tro meg når jeg sier at jeg er lik dere, jeg sliter, jeg gråter, jeg føler håpløsheten og jeg føler gleden og styrken over så lenge jeg lever erfarer jeg noe og blir stadig bedre og bedre til å forvalte hverdagen som noen ganger er ganske kaotisk. Vi må alle tørre å ta et og ett skritt – for hvert lille skritt så har vi nærmet oss noe og da viser vi kjærlighet til oss selv.
Note: Dette er skrevet fordi noen er glad i noen..... veien går gjennom kjærlighet og kjærlighet gir når en tørr å ta i mot. Når en ikke lenger er redd for å være seg selv. Det er alltid en mening og når vi ser den så vil dørene åpnes til så uendelig mye. Hvorfor ikke si ja til livet og ta i mot det den har å by på.
|
|
